Har havnet i en liten skokrise. Har enten rimelig skyhøye wedges, eller flate sko å gå i for tiden. Er så lei av de flate støvlettene mine at jeg vurderer å kaste de ca annenhver dag, men jeg har ikke noe annet å ha på meg. Varierer litt med timberland-wannabesa mine (som jeg egentlig elsker), men føler meg litt som en yrkis når jeg går med de på praksiskolen jeg er på.
Sikler derfor ganske heftig på et par fra Bianco. Har mest lyst på de helt sorte, men prøvde de med snøring og det er kanskje de mest behagelige fine skoa jeg har hatt på meg .. noensinne. Problemet er naturligvis pengan. Åjada, penger vokser ikke på trær for meg i år.
Bianco.com
sv: Ettersom jeg er en del av den generasjonen har jeg møtt et par stykker, hehe. Det jeg mener er at tigerforeldrene slettes ikke har satt seg i noen mellomposisjon, men drar den altfor langt. Jeg irriterer meg også over de egoistiske og late ungdommene som ønsker alt servert rett i fanget, men etter mine erfaringer er de i mindretall. Man MÅ ikke være best. Jeg har alltid hatt et ønske om å være blant de beste i det meste jeg gjør, men er utrolig glad for at foreldrene mine ikke har presset meg. Alle kan ikke være best, man trenger ikke å føle seg mindreverdig fordi man ligger på gjennomsnittet og er ok. Hva om det ikke gir deg et lykkelig liv? Er det riktig at foreldre skal ta fra barna så mange gleder under oppveksten, og la dem tro at de er mindre verdt om de ikke er blant de beste?
SvarSlett